Hva er tics?
Et tic er en ufrivillig, plutselig, rask, gjentagende, ikke-rytmisk bevegelse eller lyd. Disse ticsene kan variere i intensitet, varighet og kompleksitet, og de kan være både motoriske (bevegelsesrelaterte) og vokale (lydrelaterte). Tics er vanligvis assosiert med nevrologiske tilstander som Tourettes syndrom, men de kan også forekomme som en del av andre tilstander som PANDAS (Pediatric Autoimmune Neuropsychiatric Disorders Associated with Streptococcal Infections) og PANS (Pediatric Acute-onset Neuropsychiatric Syndrome).
Symptomer og klassifisering av tics
Tics kan deles inn i to hovedkategorier: motoriske tics og vokale tics. Motoriske tics involverer bevegelser som blunking, grimaser, hodevridninger, skuldertrekninger, eller mer komplekse bevegelser som hopping eller sparking. Vokale tics omfatter lyder som hoste, snue, sniffing, eller mer komplekse lyder som roping eller banning.
Når det gjelder Tourettes syndrom, en tilstand som er kjent for å være assosiert med tics, så er det vanlig å oppleve både motoriske og vokale tics. Disse ticsene kan være midlertidige eller kroniske, og de kan variere i hyppighet og alvorlighetsgrad. Personer med tics kan oppleve økt stress og angst på grunn av stigmatisering og vanskeligheter med å kontrollere ticsene.
Årsaker til tics
Årsakene til tics er komplekse og ikke fullt ut forstått. Forståelsen av tics har utviklet seg over tid, og det er antatt at en kombinasjon av genetiske, nevrologiske, immunologiske og miljømessige faktorer kan spille en rolle i utviklingen av tics. For eksempel antas det at genetiske faktorer spiller en rolle i forekomsten av Tourettes syndrom, da tilstanden kan løpe i familier.
I tillegg til genetikk, har forskning også vist en mulig sammenheng mellom infeksjoner og utbrudd av tics. For eksempel antas PANDAS å være forårsaket av en autoimmun respons på en tidligere streptokokkinfeksjon, mens PANS kan utløses av forskjellige infeksjoner eller andre utløsende faktorer.
Behandlingsformer for tics
Behandlingen av tics fokuserer vanligvis på å redusere alvorlighetsgraden og frekvensen av tics, samt å hjelpe personen med å mestre og kontrollere sine symptomer. Behandlingsformer kan omfatte medisiner, atferdsterapi, ernæringsmessige endringer og alternative tilnærminger. Her er noen vanlige behandlingsformer som kan brukes:
1. Medisiner: Legemidler som antipsykotika, dopaminergika og alpha-2-adrenerge agonister kan brukes for å redusere ticsenes intensitet og hyppighet. Disse medisinene kan ha bivirkninger, og det er viktig å konsultere en lege før du starter med medikamentell behandling.
2. Atferdsterapi: Atferdsterapi, som kognitiv atferdsterapi (CBT) eller atferdsregulerende trening, kan hjelpe personer med tics å øke bevisstheten om sine tics og lære teknikker for å redusere dem.
3. Kostholds intervensjoner: Noen studier antyder at kostholds intervensjoner, som å unngå visse matvarer eller tilsette visse kosttilskudd, kan bidra til å redusere tics hos noen personer. For eksempel kan tilskudd av magnesium eller omega-3-fettsyrer være gunstig for noen med tics.
4. Andre tilnærminger: Andre tilnærminger som akupunktur, biofeedback, mindfulness og yoga har også blitt utforsket som mulige behandlingsformer for tics.
Om du mistenker at ditt barn eller du selv opplever noe som kan være eller ligne på tics, bør fastlege kontaktes snarest.
Kilde:
Helse Norge
Statped.no
Norsk Tourette Forening