Sammenhengen mellom spiseforstyrrelser, ARFID og PANS sykdom

Sammenhengen mellom spiseforstyrrelser, ARFID og PANS sykdom er et område det forskes stadig mer på

Sammenhengen mellom spiseforstyrrelser, ARFID og PANS sykdom

Sammenhengen mellom spiseforstyrrelser, ARFID og PANS sykdom er et område det forskes stadig mer på. Spiseforstyrrelser, ARFID (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder – Unngående/restriktiv spiseforstyrrelse på norsk) og PANS (Pediatric Acute-Onset Neuropsychiatric Syndrome) er komplekse tilstander som kan ha overlapp og samtidig forekomst hos enkeltpersoner. Disse tilstandene kan ha betydelige konsekvenser for både fysisk og mental helse. Denne artikkelen ser nærmere på sammenhengen mellom disse tilstandene, inkludert forekomst, symptomer og mulige behandlingsformer.

Forskning har vist at personer med spiseforstyrrelser som anoreksi, bulimi og ortoreksi kan ha økt risiko for å utvikle ARFID på grunn av deres forhold til mat, kroppsbilde og atferd i forhold til ernæring. Noen pasienter med PANS kan også oppleve spiseforstyrrelser eller ARFID som en del av deres nevropsykiatriske symptomer. Det er viktig å forstå den underliggende årsaken til problemer knyttet til mat hos en person med både PANS og ARFID for å kunne tilby en effektiv behandlingsplan.

Forekomst

Nøyaktige statistikker om samtidig forekomst av spiseforstyrrelser, ARFID og PANS er begrenset, da disse tilstandene ofte kan være under- eller feildiagnostisert. Ifølge American Psychiatric Association (APA) lider omtrent 5-20% av personer med spiseforstyrrelser av ARFID. Forekomsten av PANS er mindre kjent, men anslag viser at opptil 1 av 200 barn kan være berørt av tilstanden.

Symptomer på ARFID

I det følgende beskrives noen vanlige symptomer på Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder (ARFID):

  1. Begrenset matinntak: Personen spiser et begrenset utvalg matvarer og unngår å prøve nye matvarer.
  2. Sensitivitet for smaker, konsistenser eller lukter: Personen kan reagere sterkt på visse smaker, konsistenser eller lukter av mat, noe som kan føre til at de unngår å spise bestemte matvarer.
  3. Bekymringer for negative konsekvenser: Personen kan ha bekymringer for at visse matvarer kan føre til ubehagelige fysiske symptomer, som kvelning eller oppkast.
  4. Vektendring eller vekttap: Personer med ARFID kan oppleve vektendring eller vekttap på grunn av det begrensede matinntaket.
  5. Næringsmangler: På grunn av det begrensede kostholdet, kan personer med ARFID lide av næringsmangel og mangler viktige vitaminer og mineraler.
  6. Sosiale eller funksjonelle vansker: ARFID kan påvirke personens evne til å delta i sosiale sammenhenger. Eksempler på dette kan være vansker med skolekantine, familieselskap, kafébesøk etc. der matinntak er en del av aktivitetene. Dette kan føre til funksjonelle vansker i hverdagen.

Det er viktig å merke seg at symptomer kan variere fra person til person. Det er derfor viktig å oppsøke profesjonell hjelp for en nøyaktig diagnose og riktig behandling.

Flere spiseforstyrrelser og matrelaterte tilstander

Ifølge diagnosemanualen ICD-10 finnes det flere spiseforstyrrelser og matrelaterte tilstander. De vanligste man hører om er Anorexia Nervosa, Bulimia Nervosa, overspisingsforstyrrelse og unngående/restriktiv spiseforstyrrelse (ARFID).

Anoreksi forekommer i to typer:

  1. Man sulter seg for å gå ned i vekt.
  2. Man sulter seg for å gå ned i vekt, samtidig som man av og til overspiser og kvitter seg med maten. Dette kan for eksempel være ved bruk av avføringsmidler eller oppkast.

Ved bulimi overspiser man, noe som betyr at man mister kontrollen og spiser store mengder på kort tid, for så å kvitte seg med maten ved å for eksempel bruke avføringsmidler, oppkast eller faste. Overspisingsforstyrrelse innebærer også å spise store mengder på kort tid, men man kvitter seg ikke med maten.

Ved unngående/restriktiv spiseforstyrrelse (ARFID) unngår man de fleste typer mat og spiser kun noen få ting, men ikke med formål om å kontrollere vekt eller utseende. Man har vanligvis en sterk motvilje og kan synes at mat og drikke lukter, smaker eller føles ekkelt.

I tillegg til disse finnes det i ICD-10 andre spesifiserte spiseforstyrrelser og uspesifisert spiseforstyrrelse. De andre spesifiserte spiseforstyrrelsene inkluderer:

  • Atypisk anorexia nervosa brukes når personen oppfyller kriteriene for anoreksi, men har normalvekt til tross for vekttap.
  • Bulimi med lav frekvens og/eller begrenset varighet brukes når personen oppfyller kriteriene for bulimi, men overspising forekommer sjeldnere.
  • Overspisingsforstyrrelse med lav frekvens og/eller begrenset varighet brukes når personen oppfyller kriteriene for overspiseforstyrrelse, men overspising forekommer sjeldnere.
  • Selvrensing gjelder personer som regelmessig kompenserer ved for eksempel oppkast selv etter lite matinntak.
  • Nattspisingslidelse gjelder personer som våkner gjentatte ganger og spiser om natten eller har episoder med overspising etter middagen.

Vanlige behandlinger for spiseforstyrrelser inkluderer ulike former for psykoterapi, som for eksempel kognitiv atferdsterapi (KAT) og familieterapi.

Sammenhengen mellom spiseforstyrrelser ARFID og PANS sykdom

Diagnosen PANS har to hovedkriterier. Det er OCD (tvangslidelse) og/eller alvorlig begrenset matinntak (ARFID), hvorav minst ett må være oppfylt. Dette betyr at de to diagnosene ifm. spiseforstyrrelse som oftest overlapper med PANS er Anorexia Nervosa og unngående/restriktiv spiseforstyrrelse. Andre spiseforstyrrelser kan imidlertid også forekomme ved PANS.

Sammenhengen mellom spiseforstyrrelser ARFID og PANS sykdom er ikke fullt ut forstått. Det har ikke blitt forsket mye på spiseforstyrrelser ved PANS, men i en studie der man skjermet for* PANS hos pasienter henvist til en spesialklinikk for spiseforstyrrelser, fant man at 52% (av totalt 100 pasienter) oppfylte kriteriene for PANS. Alle hadde fått en spiseforstyrrelsesdiagnose i henhold til DSM.**

Det ble ikke funnet store forskjeller mellom gruppen som oppfylte kriteriene for PANS og gruppen som ikke gjorde det (gruppen med PANS hadde imidlertid litt færre gutter og hadde i større grad fått forskrevet SSRI-preparater). Det var altså ingen forskjell i for eksempel type spiseforstyrrelse og samtidig forekomst av andre psykiatriske, medisinske eller autoimmune tilstander mellom gruppene. Den vanligste spiseforstyrrelsen blant de som oppfylte kriteriene for PANS var Anorexia Nervosa og ARFID. Men også uspesifisert spiseforstyrrelse, Bulimia Nervosa og annen spesifisert spiseforstyrrelse forekom i gruppen.

De vanligste variantene av restriktiv spising

Cynthia Kapphan, lege og professor ved Stanford University, fremhevet i en forelesning i 2019 de vanligste variantene av restriktivt spising ved PANS:

  1. Selektiv spising: Dette kan være generell selektiv spising, men også tvang rundt å bare spise en bestemt type mat eller motvilje mot visse matvarer. Man kan ha en spesiell rekkefølge for maten eller ha problemer med tekstur, smak eller farge.
  2. Smittespising: Her har man en frykt for at maten er forurenset på noen måte, for eksempel forgiftet eller inneholder noe som vil forårsake en allergisk reaksjon. Det kan også være frykt for at den inneholder bakterier og at man vil bli syk av maten.
  3. Appetitt: Man kan ha fått en forstyrrelse av sult- og metthetssignaler som fører til at man for eksempel mister interessen for mat, ikke føler sult/har nedsatt appetitt eller blir mett veldig raskt.
  4. Svelging/oppkast: Man begrenser inntaket av mat på grunn av frykt for å kaste opp eller for å bli kvalt. Man kan også ha svelgevansker, oppstøt eller en tvang til å spytte ut maten.

Ifølge Kapphan er det første steget alltid å behandle betennelse og infeksjon hos en pasient med PANS og spiseforstyrrelse. Hvis man deretter trenger å jobbe med spiseforstyrrelsen, er det viktig å ta utgangspunkt i pasientens vanskeligheter og jobbe med helheten. Dette kan for eksempel bety å trene kroppsholdning (for å redusere risikoen for følelse av kvelning og oppkast), øve på å bryte mønstre, strategier for å dempe kvalme, unngå dehydrering osv. En spesiell utfordring ved PANS er at symptomene kommer og går i perioder (og noen ganger veksler i løpet av samme dag), noe som betyr at man må være klar til å gjøre nye vurderinger ofte.

Behandlingsformer ved spiseforstyrrelser, ARFID og PANS

Behandlingsformer ved spiseforstyrrelser, ARFID og PANS kan variere avhengig av individuelle behov og symptomer. Behandling av ARFID kan inkludere ernæringsstøtte, kognitiv atferdsterapi, eksponeringsterapi og familieterapi.

Behandling av PANS kan omfatte antibiotikabehandling (hvis tilstanden har en infeksiøs årsak), immunmodulerende terapi, psykoterapi og støttende tiltak for å håndtere nevropsykiatriske symptomer.

Det er viktig å oppsøke kvalifiserte helsepersonell for en grundig evaluering og tilpasset behandlingsplan dersom man mistenker at man eller noen man kjenner lider av spiseforstyrrelser, ARFID eller PANS. En helhetlig tilnærming som tar hensyn til både fysiske og psykiske aspekter er avgjørende for effektiv behandling.

Gjennom å forstå sammenhengen mellom disse tilstandene kan vi bedre tilpasse behandlingen og støtten til de som er berørt. Ved å øke bevisstheten og kunnskapen om spiseforstyrrelser, ARFID og PANS kan vi bidra til bedre helse og livskvalitet for de som rammes av disse komplekse tilstandene.

Avklaring

*Når det nevnes at man «skjermet for PANS» i denne sammenhengen, betyr det at forskerne eller helsepersonellene som gjennomførte studien tok spesifikke tiltak for å sikre at pasientene som ble undersøkt for spiseforstyrrelser ved spesialklinikken, ikke hadde aktive symptomer som kunne tilskrives PANS (Pediatric Acute-onset Neuropsychiatric Syndrome).

De skjermet for PANS ved å vurdere og utelukke muligheten for at pasientene opplevde akutte nevropsykiatriske symptomer som kan være karakteristiske for PANS, for eksempel plutselige og dramatiske endringer i atferd, tvangstanker eller tvangshandlinger, angst, irritabilitet, kognitiv forverring, søvnproblemer, eller andre symptomer som kan være knyttet til PANS.

Ved å skjerme for PANS i studien, kunne forskerne fokusere på å undersøke forekomsten av spiseforstyrrelser blant pasientene som ble henvist til spesialklinikken, uten at resultatene ble påvirket av eventuelle samtidige symptomer på PANS. Dette bidrar til å få mer nøyaktige og pålitelige data om forekomsten av spiseforstyrrelser blant pasientene med en renere klinisk profil.

 

**DSM står for «Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders», på norsk kjent som «Diagnostisk og statistisk håndbok for psykiske lidelser». DSM er et standardverk innen psykiatrien som brukes for å klassifisere og diagnostisere ulike psykiske lidelser.

I denne sammenhengen refererer DSM til de diagnostiske kriteriene som er angitt i DSM-5, den femte utgaven av håndboken som ble publisert av American Psychiatric Association. DSM-5 gir detaljerte kriterier for å diagnostisere en rekke psykiske lidelser, inkludert spiseforstyrrelser som anorexia nervosa, unngående/restriktiv spiseforstyrrelse og andre.

Når det nevnes at pasientene i studien hadde fått en spiseforstyrrelsesdiagnose i henhold til DSM, betyr det at legene og forskerne brukte de diagnostiske kriteriene og retningslinjene i DSM-5 for å identifisere og klassifisere spiseforstyrrelsene hos pasientene. Dette hjelper helsepersonell med å standardisere diagnoser og sikre en mer enhetlig tilnærming til å identifisere og behandle psykiske lidelser.

 

Følg gjerne SANE Norge på Facebook

Følg gjerne SANE Norge på Facebook og få siste nytt innenfor forskning. Om du melder deg inn i foreningen får du dessuten tilgang til en lukket Facebook-gruppe hvor du kan kommunisere med andre i tilsvarende situasjon. Her postes også siste nytt innenfor forskning og en får informasjon om medlemsmøter både fysisk og digitalt. Trenger du noen å snakke med, så vil du også få muligheten til å ringe vår telefonvakt.

Kilder:

Gerland, G. PANS og immunpsykiatri: Hva vet vi, hvordan går vi videre? Sanes internasjonale konferanse. Sane – Foreningen for autoimmune encefalitter med psykiatrisk presentasjon. Aman, M., Coelho, J. S., Lin, B., Lu, C., Westwell-Roper, C., Best, J. R., & Stewart, S. E. (2022). Forekomst av pediatrisk akutt-onset nevropsykiatrisk syndrom (PANS) hos barn og ungdommer med spiseforstyrrelser. Tidsskrift for spiseforstyrrelser, 10(1), 194. Om spiseforstyrrelser KÄTS (Kunnskapssenter for spiseforstyrrelser).

Aspire Care