Skolevegring og ufrivillig skolefravær kan være ett av flere symptomer på PANS og PANDAS sykdom

Skolevegring og ufrivillig skolefravær kan være ett av flere symptomer på PANS og PANDAS sykdom

Hva er skolevegring og ufrivillig skolefravær?

Skolevegring eller ufrivillig skolefravær kan være et av flere symptomer på PANS og PANDAS sykdom. Skolevegring beskrives som en vedvarende vanskelighet med å gå på skolen eller å være tilstede på skolen, på grunn av emosjonelle eller psykologiske faktorer. Det er viktig å skille skolevegring fra vanlige fraværsproblemer, da skolevegring ofte er drevet av dypere angst eller frykt for skolen. Noen velger derfor å kalle det for ufrivillig skolefravær ettersom dette ikke dreier seg om at de ikke vil eller vegrer seg for å gå på skolen, men mer det faktum at de føler på en sterk engstelse til forhold i og rundt skolesituasjonen.

Minst 90% av de med PANS sykdom sliter med skolevegring og ufrivillig skolefravær

Skolevegring sees trolig hos 90-100% av elever med PANS, ofte på grunn av separasjonsangst og OCD. I den britiske, kvalitative PANS PANDAS-undersøkelsen i 2020, ble halvparten av elevene med PANS tilbudt hjemmeskole, hjemmesykehus-tjenester eller undervist av foreldre hjemme.

35% av foreldrene som deltok i denne undersøkelsen, rapporterte at barnet deres hadde hatt mer enn 6 måneder fravær fra skolen. De viktigste årsakene til at elever med PANS er fraværende fra skolen er separasjonsangst, OCD, søvnforstyrrelser, utmattelse, immunsvekkelse og helseproblemer, samt hyppige legetimer.

• Les også artikkel fra psykologisk.no: De første tegnene på skolevegring

Uansett hvor lenge en elev er borte fra skolen, er kommunikasjon mellom familier, skolepersonell og medisinske fagfolk avgjørende for å sikre at elevens behov blir ivaretatt. Det er viktig å huske på at en elevs fungering kan endre seg raskt, og det kan være behov for en smidig og rask overgang inn og ut av tjenester.

Tilrettelegging for fravær, sen ankomst og tidlig avreise bør inkluderes i fraværsordninger. Endring av timeplaner bør vurderes etter behov. En bør utforske muligheter for fleksible støttetiltak som kombinerer delvis skoledager, nettbasert læring og hjemmeundervisning i perioder med akutte forverringer. Skolens personale bør informere om skolens og/eller statens retningslinjer angående høyt fravær slik at foreldre kan skaffe riktig medisinsk dokumentasjon som beskriver hvordan elevens PANS-symptomer forårsaker fraværet.

Et komplett ressursteam bør utarbeide introduksjonsplaner for de som har vært fraværende over lengre tid. Ressursteamet er en flerfaglig samarbeidsarena mellom skolen, PP- tjenesten, skolehelsetjenesten og eventuelle andre instanser som barnevernstjenesten. Ressursteamet skal bidra til å styrke kompetansen til forebyggende arbeid og veiledning. Teamet jobber både system- og individrettet.

Viktig! Ikke anta at en elev fungerer normalt bare fordi han/hun er tilbake på skolen. Å presse for hardt for normalitet kan føre til tilbakefall.

Årsaker til skolevegring og ufrivillig skolefravær

Det er flere mulige årsaker til skolevegring og ufrivillig skolefravær. Noen av disse kan være:

1. Angst og depresjon: Mange barn og ungdom kan oppleve angst eller depresjon knyttet til skolen, enten på grunn av akademisk press, sosiale forhold, mobbing eller andre faktorer.
2. Familieproblemer: Konflikter hjemme, skilsmisser, eller andre familierelaterte problemer kan påvirke barnets evne til å trives på skolen.
3. Skolerelaterte faktorer: Noen ganger kan problemer på skolen selv, som vanskeligheter med faglig mestring, mobbing eller dårlig tilpasning til skolemiljøet, føre til skolevegring.

Skolevegring og ufrivillig skolefravær som et symptom på PANS og PANDAS sykdom

PANDAS (Pediatric Autoimmune Neuropsychiatric Disorders Associated with Streptococcal Infections) og PANS (Pediatric Acute-onset Neuropsychiatric Syndrome) er sjeldne tilstander som kan føre til plutselige og brå endringer i barnets atferd. Disse tilstandene er knyttet til autoimmune reaksjoner på infeksjoner, som for eksempel streptokokker.

• Les mer: Tics og OCD kan være symptomer på PANS og PANDAS

Både PANS og PANDAS er sjeldne tilstander som er knyttet til autoimmune reaksjoner på infeksjoner, spesielt streptokokkinfeksjoner i tilfelle av PANDAS. Disse tilstandene kan føre til plutselige endringer i barnets atferd, inkludert angst, tvangstanker, OCD, tics og andre nevrologiske symptomer.

De plutselige og uforutsigbare endringene i barnets atferd og mentale helse som følger med PANS og PANDAS, kan gjøre det svært utfordrende for barnet å fungere på skolen. Angst, tvangstanker og andre symptomer kan føre til stort stress og vanskeligheter med å takle skolemiljøet. Dette kan igjen resultere i skolevegring som et forsøk på å unngå disse utfordringene.

Skolevegring kan være et av flere symptomer på tilstandene PANS, PANDAS og Sydenhams Chorea på grunn av deres innvirkning på barnets nevrologiske og psykologiske helse. La oss se nærmere på relasjonen mellom disse tilstandene og skolevegring.

PANS, PANDAS og autoimmune encefalitter er inflammatoriske tilstander i sentralnervesystemet. De tidligste og mest fremtredende symptomene er psykiatriske, men kroppslige symptomer oppstår vanligvis også. Begge tilstandene er knyttet til plutselige og dramatiske endringer i barns atferd og nevrologiske funksjoner, og kan omfatte en rekke symptomer. Her er en kort oversikt over symptomer på PANDAS og PANS:

Sydenhams Chorea, også kjent som St. Veigdans, er en nevrologisk tilstand som kan oppstå som en komplikasjon av revmatisk feber forårsaket av ubehandlet streptokokkinfeksjon. Symptomer inkluderer ufrivillige bevegelser, muskelsvakhet og andre nevrologiske problemer som kan påvirke barnets evne til å fungere normalt, inkludert vanskeligheter med å møte opp på skolen.

Tilstanden kjennetegnes av ufrivillige bevegelser, muskelsvakhet og andre nevrologiske symptomer. I tillegg til motoriske problemer, kan Sydenhams Chorea også påvirke barnets kognitive og emosjonelle helse.

Relasjon til skolevegring og ufrivillig skolefravær

På grunn av de nevrologiske og kognitive utfordringene som følger med Sydenhams Chorea, kan barnet oppleve vanskeligheter med å fungere normalt på skolen. Ufrivillige bevegelser og andre symptomer kan føre til sosial isolasjon, mobbing og generell angst knyttet til skolemiljøet, noe som igjen kan resultere i skolevegring.

Dr. Susan Swedo er en anerkjent forsker innen pediatrisk nevrologi og psykiatri, og er spesielt kjent for hennes arbeid med PANDAS, PANS og Sydenhams Chorea. Hun har bidratt til å identifisere sammenhengen mellom autoimmun respons på streptokokkinfeksjoner og nevrologiske symptomer som tics, OCD og andre psykiske lidelser hos barn.

Swedo har bidratt til å øke bevisstheten om hvordan infeksjon med bakterien Streptococcus pyogenes kan utløse autoimmune reaksjoner som påvirker hjernen og forårsaker nevrologiske symptomer hos enkelte individer. I forbindelse med Sydenhams Chorea har hun vært en viktig bidragsyter til forståelsen av tilstanden og dens assosierte symptomer.

Når det gjelder tics, OCD, talevansker og angstlidelse hos barn med Sydenhams Chorea, har Dr. Swedo forsket på disse områdene for å bedre forstå hvordan tilstanden påvirker nevrologisk funksjon og atferd. Hennes arbeid bidrar til å belyse sammenhengen mellom infeksjon, autoimmun respons og nevrologiske symptomer hos barn med Sydenhams Chorea.

• Les mer om Sydenhams Chorea og symptomer på tilstanden her

Utredning og behandlingsmuligheter av skolevegring og ufrivillig skolefravær

Med tanke på utredning og behandling av skolevegring, er det viktig med en helhetlig tilnærming som involverer både skolen, helsepersonell og familien til barnet. Utredningen kan omfatte en grundig evaluering av barnets psykologiske, emosjonelle og akademiske tilstand for å identifisere underliggende årsaker.

Når det gjelder behandling, kan tilnærminger som kognitiv atferdsterapi, familieterapi, medikamentell behandling (i noen tilfeller) og tilrettelegging av skolemiljøet være nyttige verktøy for å hjelpe barnet med å overvinne skolevegring.

Det er flere behandlingsformer som kan være nyttige for å håndtere skolevegring hos barn og ungdom. Her er noen vanlige behandlingsformer som ofte brukes:

Kognitiv atferdsterapi (KAT): Kognitiv atferdsterapi er en evidensbasert terapiform som fokuserer på å identifisere og endre negative tankemønstre og atferdsmønstre. KAT kan hjelpe barnet med å utforske og endre negative tanker og bekymringer knyttet til skolen, og lære mestringsstrategier for å takle angst og stress.

Familieterapi: Familieterapi involverer hele familien i behandlingsprosessen og fokuserer på å forbedre kommunikasjonen, løse konflikter og styrke familierelasjonene. Familieterapi kan være nyttig for å adressere familiedynamikk som kan påvirke barnets skolevegring.

Medikamentell behandling: I noen tilfeller kan legen forskrive medisiner, for eksempel angstdempende medisiner eller antidepressiva, for å hjelpe barnet med å håndtere angst eller depresjon knyttet til skolevegring. Medikamentell behandling bør alltid skje under tilsyn av en lege.

Skoletilpasninger: Tilrettelegging av skolemiljøet kan være viktig for å støtte barnet med skolevegring. Dette kan inkludere tilrettelegging av timeplanen, tilrettelegging av prøver eller lekser, og samarbeid med skolens personale for å sikre at barnet får den støtten det trenger.

Støttegrupper og nettverk: Å delta i støttegrupper for barn med skolevegring eller å ha tilgang til et støttende nettverk av familie og venner kan være til hjelp for barnet. Å kunne dele erfaringer og få støtte fra andre i lignende situasjoner kan være svært verdifullt.

Det er viktig å huske at behandling av skolevegring bør tilpasses individuelt basert på barnets spesifikke behov og årsaker til skolevegring. En helhetlig tilnærming som involverer samarbeid mellom skolen, helsepersonell og familien er ofte mest effektiv for å hjelpe barnet med å overvinne skolevegring og trives på skolen.

Sykdommens natur

Pasienter med PANS og PANDAS er har ofte et svakt immunforsvar og kan trenge å være borte fra skolen for å unngå eksponering for infeksjoner som streptokokker eller influensa. Utmattelse og lav utholdenhet påvirker også fraværet betydelig. For eksempel kan ett barn klare to fulle skoledager på rad, men være fysisk ute av stand til å delta de neste to dagene. En annen elev kan klare å delta hver dag, men kanskje bare på morgenen. En en tredje elev kan være helt borte i lengre perioder på grunn av utmattelse og andre symptomer. Søvnforstyrrelser på grunn av OCD, angst og REM-søvnabnormaliteter sees hos nesten alle pasienter med PANS. Dette resulterer i utmattede elever.

Separasjonsangst, OCD, depresjon, aggresjon og OCD er alle viktige kriterier for å stille diagnosen PANS og PANDAS. Separasjonsangst kan hindre et barn i å gå på skolen eller i å være der en hel dag. OCD-ritualer kan forhindre at en elev kan forlate huset i tide eller i det hele tatt. Depresjon og aggresjon, to andre symptomer på PANS og PANDAS, kan følgelig også ha stor innvirkning på en elevs evne til å gå på skolen.

Legetimer og behandlinger

Noen elever med PANS har et stort klinisk team som krever mange lege- og terapibesøk. Andre har et lite team. Noen behandlinger krever at elever må være borte fra skolen i flere dager. Immunerelatert terapi, som IVIG eller plasmabytte, tar flere dager per runde og måneder å fullføre. Pasienter som er alvorlig rammet kan ha behov for innleggelse på sykehus.

I alle disse tilfellene er det viktig at barnet blir evaluert og behandlet av kvalifisert helsepersonell for å adressere både de underliggende nevrologiske og psykologiske faktorene bak skolevegringen. En helhetlig tilnærming som tar hensyn til både fysiske og mentale helseaspekter er ofte nødvendig for å hjelpe barnet med å håndtere skolevegring og trives på skolen.

Det er viktig å merke seg at både PANDAS, PANS og Sydenhams Chorea er komplekse tilstander som krever riktig diagnose og behandling av kvalifisert helsepersonell. Hvis du mistenker at et barn kan lide av disse tilstandene, bør du umiddelbart søke hjelp fra en barnelege, nevrolog eller psykiater for en grundig vurdering og oppfølging.

Ufrivillig skolefravær er ofte en kompleks og alvorlig utfordring som medfører mange smertefulle opplevelser for både eleven, foresatte og skolen. For å få elever tilbake til skolen er det avgjørende med systematisk relasjonsarbeid, der alle involverte parter, inkludert helsepersonell, samarbeider tett. Dette innebærer å strukturere samarbeidet og bygge tillit mellom de ulike aktørene, slik at man sammen kan finne løsninger som støtter eleven og fremmer deres tilbakekomst til skolen.

Følg gjerne SANE Norge på Facebook

Følg gjerne SANE Norge på Facebook og få siste nytt innenfor forskning. Meld deg gjerne inn deg inn i foreningen. Da får du dessuten tilgang til en lukket Facebook-gruppe hvor du kan kommunisere med andre i tilsvarende situasjon. Her postes også siste nytt innenfor forskning og en får informasjon om medlemsmøter både fysisk og digitalt. Trenger du noen å snakke med, så vil du også få muligheten til å ringe vår telefonvakt.

Kilder:

1. Bufdir

2. Helse Norge

3. American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (AACAP)

4. National Association of School Psychologists (NASP)

5. Anxiety and Depression Association of America (ADAA)

6. American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (AACAP):
– AACAP er en organisasjon som gir ressurser og retningslinjer for barne- og ungdomspsykiatri. Deres nettside kan være en nyttig kilde for informasjon om skolevegring og behandlingsmuligheter.

7. National Association of School Psychologists (NASP):
– NASP tilbyr veiledning og ressurser for skolepsykologer og andre fagpersoner innen skolemiljøet. Deres nettside kan inneholde informasjon om skolevegring og hvordan man best kan støtte barn i skolemiljøet.

8. Anxiety and Depression Association of America (ADAA):
– ADAA fokuserer på angst- og depresjonsrelaterte lidelser og kan tilby informasjon om hvordan angst kan påvirke skolevegring og hvilke behandlingsmuligheter som finnes.