Autoimmune encefalitter er en gruppe sjeldne sykdommer som oppstår når kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler i hjernen. Det er ikke det samme som en betennelse forårsaket av virus eller bakterier. Disse tilstandene kan føre til alvorlige symptomer og kan være livstruende hvis de ikke behandles raskt og korrekt.

I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva autoimmun encefalitt er, symptomer, diagnostisering, behandling og prognose, basert på informasjon fra pålitelige kilder som National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) og The Encephalitis Society. Artikkelen ser også på relasjonen mellom autoimmun encefalitt og PANS.

Hva er autoimmun encefalitt?

Autoimmun encefalitt refererer til en gruppe sykdommer der immunsystemet angriper friske celler i hjernen. Dette fører til betennelse og skade på hjerneceller. En av de mest kjente formene for autoimmun encefalitt er anti-N-metyl-D-aspartat (NMDA) reseptor encefalitt. Den ble beskrevet første gang i 2007. Andre former inkluderer anti-LGI1 encefalitt, anti-GAD encefalitt og anti-Hu encefalitt.

Symptomer på autoimmun encefalitt

Symptomene på autoimmun encefalitt kan variere avhengig av hvilken type encefalitt en person har og hvilke områder av hjernen som er påvirket. Vanlige symptomer inkluderer endringer i mental status, som forvirring, hallusinasjoner, hukommelsestap, og uvanlige atferdsmessige endringer. Andre symptomer kan omfatte kramper/epilepsi, bevegelsesforstyrrelser, søvnproblemer, nevrologiske og somatiske symptomer som endringer i svette og hjertefrekvens, samt tale- og synsforstyrrelser.

Disse symptomer kan utvikle seg gradvis over tid eller komme plutselig og eskalere raskt. Det er viktig å oppsøke legehjelp så snart som mulig hvis man opplever slike symptomer for å få riktig diagnose og behandling.

Diagnostisering og behandling

Diagnosen autoimmun encefalitt kan være utfordrende på grunn av variasjonen i symptomer og likhet med andre nevrologiske lidelser. Legen vil vanligvis utføre en grundig fysisk undersøkelse, ta en sykehistorie og bestille ulike tester, inkludert blodprøver, bildeundersøkelser som MR eller CT. I tillegg blir det tatt en ryggmargsprøve for å analysere cerebrospinalvæsken.

Behandlingen av autoimmun encefalitt fokuserer på å dempe den autoimmune responsen og redusere betennelsen i hjernen. Dette kan omfatte immundempende medisiner som kortikosteroider, intravenøs immunglobulinbehandling eller plasmabytte. Noen tilfeller kan kreve bruk av andre immundempende medisiner som rituksimab eller cyklofosfamid. Tidlig diagnose og riktig behandling er avgjørende for å forbedre prognosen og redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner.

Prognose

Prognosen for personer med autoimmun encefalitt avhenger av flere faktorer, inkludert type encefalitt, alvorlighetsgrad av symptomer, tidlig diagnose og behandling. Tidlig identifikasjon og behandling kan føre til en god prognose med bedring av symptomer over tid. Imidlertid kan noen tilfeller være mer alvorlige og kreve langsiktig oppfølging og behandling.

Det er viktig å ha tett oppfølging med lege og nevrolog for å overvåke tilstanden og tilpasse behandlingen etter behov. Personer som har gjennomgått autoimmun encefalitt kan også oppleve psykiske helseutfordringer som angst, depresjon eller posttraumatisk stresslidelse. Det er viktig å få støtte og behandling for disse aspektene også.

Oppsummering

Autoimmun encefalitt er en kompleks gruppe av lidelser som påvirker sentralnervesystemet. Lidelsene kan ha alvorlige konsekvenser hvis de ikke behandles raskt og korrekt. Tidlig diagnose, riktig behandling og tett oppfølging er avgjørende for å forbedre prognosen for personer som lider av disse tilstandene.

Hva er likhetene og ulikhetene mellom autoimmun encefalitt og PANS?

Autoimmun encefalitt (AE) og PANS (Pediatric Acute-onset Neuropsychiatric Syndrome) er to nevrologiske tilstander som kan påvirke hjernen og forårsake en rekke symptomer relatert til nevrologiske og psykiatriske funksjoner. Her er en sammenligning av likhetene og ulikhetene mellom disse to tilstandene:

Likheter mellom autoimmun encefalitt og PANS:

1. Nevrologiske og psykiatriske symptomer: Både AE og PANS kan presentere med en rekke nevrologiske og fysiske symptomer. Dette kan være endringer i mental status, kognitive vansker, bevegelsesforstyrrelser og søvnproblemer. Begge tilstandene kan også manifestere seg med psykiatriske symptomer, inkludert angst, depresjon, tvangstanker og andre atferdsmessige endringer.

2. Autoimmun mekanisme: Selv om ikke alle tilfeller av PANS er knyttet til autoimmune prosesser, er det en teori om at enkelte tilfeller kan være forårsaket av en autoimmun respons mot hjernen. Man har ikke klart å identifisere den konkrete sykdomsmekanismen ved PANS på cellenivå, men man arbeider og behandler ut fra forståelsen av at PANS er en immunrespons. I AE er den autoimmune mekanismen mer etablert, der kroppens immunsystem angriper friske celler i hjernen.

3. Behandling: Behandlingen for både AE og PANS involverer ofte immundempende medisiner for å dempe den autoimmune responsen eller betennelsen i hjernen. Kortikosteroider, intravenøs immunglobulinbehandling og andre immundempende medisiner kan brukes i begge tilstandene.

Ulikheter mellom autoimmun encefalitt og PANS:

1. Alder: AE kan forekomme hos personer i alle aldre, mens PANS er en tilstand som hovedsakelig rammer barn og unge, men også voksne rammes. PANS karakteriseres av en plutselig debut av neuropsykiatriske symptomer hos barn etter en infeksjon eller annen utløsende faktor.

2. Klinisk presentasjon: Mens begge tilstandene kan føre til nevrologiske og psykiatriske symptomer, er den kliniske presentasjonen ofte annerledes. AE har som oftest en noe mer gradvis utvikling enn PANS, et mer omfattende somatiske symptomer og nevrologisk dysfunksjon sammen med de psykiatriske symptomene. PANS er preget av mer plutselig innsettende, kraftige nevropsykiatriske symptomer. Det tilkommer en rekke fysiske og nevrologiske symptomer også, men ofte ikke så uttalt som ved AE.

3. Utløsende faktorer: Man har en sterk hypotese om at PANS er en form for autoimmun respons i etterkant av vanlige infeksjoner, men man har ikke klart å beskrive den presise sykdomsmekanismen på cellenivå enda. For AE har man klart å identifisere en rekke anti-stoffer som kan komme gjennom blod-hjerne-barrieren og forårsake AE. Samtidig er det enighet om at det finnes autoimmune encefalitter der man ikke har identifisert det spesifikke antistoffet, og som man ikke kan påvirke ved en blod-eller ryggmargsprøve. Det er ikke noen kjent årsak til at noen får AE, annet enn at kroppen setter i gang en immunrespons som angriper egen kropp.

4. Diagnostiske kriterier: Diagnostisering og diagnostiske kriterier for AE og PANS kan være forskjellige. AE kan diagnostiseres gjennom blodprøver, bildeundersøkelser og analyser av cerebrospinalvæske. Diagnostisering av PANS kan derimot være mer kompleks og basert på klinisk vurdering og eksklusjon av andre tilstander.

I tillegg til disse likhetene og ulikhetene er det viktig å merke seg at begge tilstandene kan være komplekse å diagnostisere og behandle, og at individuelle tilfeller kan variere betydelig. Det er derfor viktig å konsultere med leger og spesialister for en grundig evaluering og riktig behandling basert på individuelle behov og symptomer.

Følg SANE Norge på Facebook

Følg gjerne SANE Norge på Facebook og få siste nytt innenfor forskning. Om du melder deg inn i foreningen får du dessuten tilgang til en lukket Facebook-gruppe hvor du kan kommunisere med andre i tilsvarende situasjon. Her postes også siste nytt innenfor forskning og en får informasjon om medlemsmøter både fysisk og digitalt. Trenger du noen å snakke med, så vil du også få muligheten til å ringe vår telefonvakt.

Kilder:

Sane Sverige

Aspire Care

Lindner center of hope