Kostholdsstrategier ved nevroinflammasjon som PANDAS og PANS

I den følgende presenteres enkle kostholdsstrategier ved nevroinflammasjon som PANDAS og PANS som en selv kan iverksette. Strategiene har stort potensial til å lindre symptomene på inflammasjon i kroppen og dermed hjelpe til på tilstander som PANDAS og PANS.

Foreldre som har søkt medisinsk hjelp når barnet deres viser symptomer på PANDAS, PANS og andre nevrologiske autoimmune inflammatoriske tilstander, oppdager ofte at første linje medisinske behandlinger og protokoller, inkludert antibiotika og ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler, kan gjøre en stor og avgjørende forskjell for disse barna. Med enkle tiltak kan barnet ofte raskt komme tilbake til et normalt liv og skolegang. Derfor er rask og riktig diagnostisering kritisk viktig for de de gjelder.

Likevel sitter foreldrene ofte igjen med spørsmål om hvordan de kan unngå at barnet havner tilbake i samme inflammatoriske tilstand som før. Dessverre går mange barn tilbake til utgangspunktet når de får et nytt virus eller bakteriell infeksjon. De får et såkalt oppbluss eller tilbakefall av PANDAS eller PANS. Streptokokk-infeksjoner er utbredt i skolemiljøer, sammen med en rekke andre bakterielle og virale infeksjoner som alle kan utløse en uønsket autoimmun respons på infeksjonen. Barna forblir sårbare for slike tilbakefall så lenge kroppen er i en autoimmun inflammatorisk tilstand.

Mer fokus og forskning på sammenhengen mellom kosthold og mental helse

Det er stadig mer fokus og forskning på hvordan kosthold og livsstil påvirker alle aspekter ved helsen vår. Et navn som begynner å få oppmerksomhet i PANDAS/PANS-sammenheng er Dr. Chris Palmer. Han deltar på Inflammatory Brain Disorders Conference 2025. Her vil han bl.a. snakke om hvordan et ketogent kosthold kan forbedre den metabolske helsen, og hjelpe med symptomer på psykiske lidelser som depresjon, angst, PTSD, schizofreni m.m.

Vi vet nå at kronisk betennelse i kroppen er sterkt påvirket av hva vi spiser, vårt miljø, og hvordan vi lever i det. Dette betyr at noen av våre moderne vaner og livsstil kan bidra til denne betennelsen og den autoimmune krisen. Her følger noen ideer til livsstilsendringer som potensielt kan redusere sjansen for vedvarende betennelse.

Redusere stress – reduser nevroinflammasjon

Vi blir nå mer bevisste på hvordan stress kan påvirke utviklingen av betennelse. Uheldige barndomserfaringer, inkludert fødselstraumer, mobbing og familiebrudd, kan være en del av utviklingen av inflammatoriske tilstander. For mange forventninger til at barn skal lykkes akademisk, samt for mange aktiviteter etter skoletid, kan også være faktorer i betennelsesbildet. Dette er delvis grunnen til at yoga, meditasjon og mindfulness blir stadig mer populære, også blant barn. Et varmt bad med tilsatt lavendelolje eller Epsom-salter, som inneholder magnesium, kan hjelpe barn med å redusere stress.

Nok søvn

Å få nok søvn av god kvalitet spiller også en svært viktig rolle i å holde betennelse i sjakk, så enkle ting som å få barnet i seng til rett tid med en beroligende legging kan være viktig. Prøv en varm melkedrikk med gurkemeiehonning og kanel, eller et velbalansert og blodsukkervennlig måltid med proteiner, fett og karbohydrater før leggetid. Frisk luft og sollys om morgenen, samt å stoppe skjermtiden 60-90 minutter før leggetid, hjelper med å tilbakestille døgnrytmen og kan dermed redusere betennelse.

Kosttilskudd, vitaminer og mineraler

Det finnes flere kosttilskudd som kan ha potensial til å lindre symptomene på inflammasjon og dermed hjelpe til på tilstander som PANDAS og PANS. Her er en nærmere titt på noen av dem:

Optimalisere næringsstoffer

Tilstrekkelig med vitamin C, D, sink og magnesium, samt andre sporstoffer, er viktig for å holde betennelsen i sjakk. Derfor er et næringsrikt kosthold og sollys så viktig for vårt velvære. Å drikke nok vann er også en annen viktig faktor, og selv mild dehydrering kan forverre betennelse.

Vitamin C

Vitamin C er en viktig antioksidant som har kraftige nevrobeskyttende effekter på hjernen. Konsentrasjonen av vitamin C er høyere i hjernevevet enn i andre organer. Flere kontrollerte studier har vist betydelige effekter av vitamin C mot lungebetennelse og forkjølelse. Vitamin C har både antioksidant og anti-inflammatoriske egenskaper.

Vitamin D

En italiensk studie har avdekket at barn med pediatriske nevropsykiatriske tilstander som PANS og PANDAS har lave nivåer av vitamin D. Vitaminet regulerer serotoninnivåene i hjernen, noe som kan forklare hvordan mangel på dette vitaminet kan påvirke utviklingen av nevropsykiatriske lidelser. Vitamin D, som egentlig et et hormon, har anti-inflammatoriske egenskaper og er spesielt nyttig for de med autoimmune tilstander.

Vitamin D er et viktig næringsstoff for generell helse. Det har positive effekter på bein, muskler, hjernen og immunforsvaret. Vitamin D har både anti-inflammatoriske og antioksidantegenskaper. Mangel på vitamin D har blitt koblet til psykiske helseproblemer som depresjon og schizofreni.

Forskning viser at det kan være en lignende sammenheng i PANDAS:

• En studie fra 2016 sammenlignet vitamin D-nivåer hos 33 barn med PANDAS og 20 barn uten tilstanden. Det ble ikke funnet betydelige forskjeller i vitamin D-nivåene mellom gruppene, men mangel på vitamin D var hyppigere hos PANDAS-gruppen.
• En annen studie fra 2018 undersøkte vitamin D-nivåene hos 179 barn med PANDAS og 224 barn uten. Resultatene viste at barn med PANDAS hadde lavere vitamin D-nivåer og høyere forekomst av mangel, samt at vitamin D-nivåene var relatert til antall tidligere strep-infeksjoner.

Dermed har vitamin D-tilskudd blitt foreslått som en mulig behandling for PANDAS, ettersom det kan ha positive effekter på immunforsvaret og samtidig bidra til å redusere inflammasjon. Det er imidlertid viktig å merke seg at det per nå ikke har blitt utført kliniske studier som vurderer effektiviteten av vitamin D-tilskudd i behandlingen av PANDAS.

Sink

I tillegg til å ha antioksidant- og antivirale egenskaper, er sink viktig for produksjonen av fordøyelsesenzymene våre. De med sinkmangel opplever ofte nedsatt smak og luktesans. Sink er også nødvendig for å produsere magesekresjoner som saltsyre og bukspyttkjertelenzymer, noe som er viktig når utfordringer ifm. med mat er en del av PANDAS-bildet. Sinknivåene synker ofte under puberteten, da det også er nødvendig for dannelsen av reproduktive organer.

Magnesium

Magnesium fungerer som muskelavslappende middel og er nyttig for å redusere angst og stress. Lavere magnesiumnivåer er blitt observert i tilstander med kronisk betennelse, samt ved Tourette syndrom.

Omega-3

Denne essensielle fettsyren er en naturlig anti-inflammatorisk forbindelse som har vist seg å redusere betennelse i lungevev og cellenedbrytning ved lungebetennelse. Omega-3 kan også bidra til å redusere sengevæting (enurese).

Omega-3-fettsyrer finnes i mange matvarer, spesielt sjømat, og kan også tas som kosttilskudd. Omega-3-er er essensielle, noe som betyr at kroppen ikke kan produsere dem selv. Derfor må vi få dem gjennom kostholdet eller tilskudd.

Omega-3-fettsyrer er viktige for mange kroppsvev, inkludert hjernen. De bidrar til vedlikehold av hjernevev og kan også ha en anti-inflammatorisk effekt.

På grunn av disse egenskapene velger noen å inkludere omega-3-tilskudd i sin behandlingsplan for PANDAS. Imidlertid er vitenskapelige data begrenset når det gjelder hvor effektive de er for å lindre symptomene på PANDAS.

Probiotika

Probiotika er mikroorganismer som kan ha en positiv effekt på fordøyelsen. De finnes både som kosttilskudd og i matvarer som yoghurt, surkål og kimchi.

Probiotika kan være nyttige for PANDAS ved å forebygge fordøyelsesproblemer som kan oppstå ved behandling med antibiotika, som ofte brukes mot PANDAS. Forskning tyder på at probiotika kan være lovende i denne sammenhengen.

En annen mekanisme er gjennom tarm-hjerneaksen, som beskriver hvordan fordøyelseshelse og hjernes helse kan påvirke hverandre. Mikrobiota i fordøyelseskanalen kan muligens påvirke denne forbindelsen.

En studie fra 2018 fant at mikroorganismene i fordøyelseskanalen til 30 barn med PANDAS var forskjellige fra de hos barn uten tilstanden. Forskerne antydet at strep-infeksjon kan endre bakteriene i fordøyelseskanalen, noe som potensielt kan påvirke hjernen og immunforsvaret. Flere studier er nødvendige for å bekrefte eller avkrefte denne teorien.

Det er fortsatt usikkert om probiotika kan endre sammensetningen av mikrobiota hos barn med PANDAS og betydelig forbedre symptomene deres. Kliniske studier er nødvendig for å gi mer informasjon.

Sunnere matvalg

Hva vi velger å spise, har stor innvirkning på immunforsvaret vårt og underliggende faktorer som driver betennelse. Flere studier viser at det viktigste vi kan gjøre, er å begynne å lage mer mat fra bunnen av. Forskning viser at et middelhavskosthold rikt på grønnsaker, frukt, belgfrukter, nøtter, frø, omega-3-rik fisk og fullkorn betydelig reduserer betennelse, mens et kosthold med mye hurtigmat kan øke den. Ferdigmat og ultra-prosesserte matvarer har vist seg å øke betennelse. Siden prosessert mat nå utgjør over 50% av handlekurvene våre, er det kanskje ikke overraskende at kronisk betennelse blir et så stort problem.

Krydder som gurkemeie, hvitløk og ingefær har antimikrobielle og anti-inflammatoriske egenskaper, og er smakfulle tilskudd til familiemåltidene.

Det er viktig å forstå hvordan våre matvalg påvirker barnas helse, og hvor vanskelig det er å gi barn et sunt kosthold i dag. Det har betydning for hvordan man støtter og opprettholder et sunt immunforsvar, samt holder inflammasjonen i sjakk.

Tarm-hjerne-forbindelsen

Tarm-hjerne-aksen er et av de mest spennende områdene innen medisinsk forskning i dag. Det antas at balansen av mikrober i tarmen kan avgjøre om vi effektivt kan bekjempe infeksjoner, eller om det oppstår en autoimmun respons. Å forstå mangfoldet i en persons mikrobiom kan gi oss viktig informasjon om hvordan vi best kan støtte immunforsvaret slik at det tilpasser seg daglige utfordringer og holder betennelse under kontroll.

Rollen til polyfenoler

N-Acetyl Cystein (NAC)

NAC er en forløper til glutation, kroppens viktigste antioksidant, som regulerer immunitet, avgiftning og inflammatoriske prosesser. Det har vist seg å dempe en cytokinstorm, og har blitt spesifikt studert for bruk ved tvangslidelser og relaterte tilstander med positive resultater. NAC hjelper også de med repeterende eller stereotype atferd, tretthet og sosial tilbaketrekning.

Gurkemeie

Gurkemeie er et velkjent anti-inflammatorisk krydder som reduserer pro-inflammatoriske cytokiner. Det har antibakterielle egenskaper mot flere bakterielle infeksjoner og er nyttig for personer med nevropsykiatriske og nevrologiske tilstander, inkludert autisme. Gurkemeie har en nevrobeskyttende effekt, som bidrar til å beskytte hjernen og nevronene mot skader forårsaket av betennelse.

Quercetin

Quercetin er en nevrobeskyttende polyfenol som modulerer allergiske reaksjoner. Den har også blitt studert hos pasienter med akutte luftveisinfeksjoner, spesielt hos barn, og hjelper til med å redusere infeksjonsmediert lungebetennelse og celleskader ved lungebetennelse hos barn. Det er også bevis for at quercetin kan bryte ned biofilmen av Streptococcus pneumoniae ved pneumokokkinfeksjoner som lungebetennelse, mellomørebetennelse og hjernehinnebetennelse.

Resveratrol

Resveratrol er en polyfenol som finnes i røde druer og rødvin. Den har vist seg å ha antiviral aktivitet og har også blitt brukt for å redusere astmasymptomer. Resveratrol er studert for sin effekt på en rekke autoimmune tilstander. Forskning har vist at resveratrol har bioaktivitet med antioksidante, anti-inflammatoriske og nevrobeskyttende egenskaper.

Pycnogenol

Pycnogenol, et ekstrakt fra fransk maritim furu, er naturlig anti-inflammatorisk og har vist seg å være nevrobeskyttende og i stand til å krysse blod-hjerne-barrieren. Det brukes som et naturlig antihistamin for å støtte allergier, astma, pollenallergi og aktivering av mastceller, med effekt som kan sammenlignes med natriumkromoglikat.

Palmitoylethanolamid (PEA)

Tilskudd med PEA har vitenskapelig vist seg å bidra til å redusere betennelse naturlig, og har nevrobeskyttende egenskaper, samt kontroll over nevropatiske smerter. Dette naturlige middelet er lovende for å håndtere betennelse og smerte.

Inflammasjonens rolle i nervesystemet og immunresponsen

Inflammasjon støtter nervesystemet og kan påvirke unormale immunresponser. Forskning har vist at inflammasjon kan hjelpe immunforsvaret, særlig mot influensa og forkjølelse.

Andre faktorer som bidrar til inflammasjon

Noen ganger kan inflammasjon være kronisk og aktiv på grunn av underliggende metabolske eller tarmrelaterte problemer. I tilfeller av nevroinflammasjon benyttes det ofte tester av organiske syrer og aminosyrer i urin for å identifisere andre faktorer som kan drive kronisk inflammasjon. Dette kan inkludere vurderinger innen funksjonell medisin som ser på tarmmikrobiomet, mitokondriell helse, metylering, balansen mellom glutamat og GABA, samt nivåer av histamin.

Dersom noen av disse metabolske problemene identifiseres, kan det implementeres ernæringsmessige og medisinske strategier for å bedre håndtere inflammasjonen over tid. En dypere forståelse av et barns unike metabolske profil kan gi mer individuelt tilpasset støtte, slik at man kan hindre at inflammatoriske cytokiner utløses i utgangspunktet.

Målet for hvert barn er å styrke deres underliggende immunitet og inflammasjonsveier, slik at fremtidige PANS/PANDAS-utbrudd blir mindre alvorlige og kortere, med det langsiktige målet å stoppe slike utbrudd helt.

Imidlertid kan, som med alle infeksjonsmedierte autoimmune tilstander, utbrudd skje når som helst, spesielt når barnet utsettes for nye infeksjoner. Disse utbruddene kan komme overraskende raskt. Hvis et barn opplever et nevroimmunt tilbakefall, er det viktig å jobbe med å redusere inflammasjonen fra alle tilgjengelige vinkler – både medisinsk og gjennom individuelt tilpassede ernærings- og livsstils intervensjoner. Dette for å hjelpe dem tilbake på sporet så raskt som mulig.

Det er viktig å presisere at ovenstående strategier ikke er ment som medisinske råd, og at en alltid bør samråde seg med lege og/eller ernæringsfysiologer før man iverksetter tiltak.