Hva er tvangslidelse – OCD?

OCD er et vanlig symptom ved tilstandene PANS og PANDAS

Hva er tvangslidelse – OCD? I det følgende beskrives Obsessive-Compulsive Disorder (OCD), dens symptomer, statistikk og forekomst, assosierte tilstander, samt mulige behandlingsformer for OCD. OCD rammer opptil 15-20 prosent av befolkningen her i landet.

Obsessive-Compulsive Disorder (OCD) er en psykisk lidelse som berører et betydelig antall enkeltpersoner over hele verden. Denne tilstanden, preget av vedvarende tvangstanker og tvangshandlinger, kan ha en alvorlig innvirkning på en persons livskvalitet og daglige fungering.

I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva OCD er, dets symptomer, assosierte tilstander som tics, ADHD, PANDAS, PANS og Tourettes, samt ulike behandlingsformer som omfatter medisinering, kostholdsendringer og andre terapeutiske tilnærminger.

Hva er tvangslidelse – OCD?

OCD er kjennetegnet av tilbakevendende og påtrengende tanker, bilder eller impulser (obsesjoner) som fører til utførelse av ritualistiske handlinger eller mentale handlinger (kompulsjoner) for å redusere angst eller stress assosiert med obsesjonene. Disse tvangstankene og tvangshandlingene kan ta mange former. Det kan for eksempel være frykt for smitte, behov for symmetri eller orden, eller tvangsmessige ritualer som telling eller berøring.

Statistikk og forekomst

I Norge lider omtrent 2-3% av befolkningen av Obsessive-Compulsive Disorder (OCD). Tilstanden påvirker menn og kvinner i omtrent lik grad, selv om det kan være variasjoner i symptomer og alvorlighetsgrad basert på kjønn. På verdensbasis er det anslått at rundt 1-3% av befolkningen har OCD, med lignende forekomst hos begge kjønn. OCD kan debutere i barndommen, ungdomsårene eller tidlig voksenliv, og det kan vedvare gjennom hele livet hvis det ikke behandles effektivt. OCD påvirker en mangfoldig befolkningsgruppe på tvers av aldersgrupper, kjønn og sosioøkonomiske bakgrunner.

Assosierte tilstander

OCD er ofte forbundet med andre psykiske og nevrologiske tilstander, inkludert tics, ADHD, PANDAS, PANS og Tourettes syndrom. Mennesker med OCD kan oppleve symptomer som ligner på tics, ufrivillige bevegelser eller lyder, som kan være forstyrrende og forsterke angstnivået. ADHD, en annen vanlig lidelse, er preget av vansker med oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet, og kan forekomme samtidig med OCD.

PANDAS og PANS er tilstander som kan utløse eller forverre OCD-symptomer hos barn etter en infeksjon, vanligvis av streptokokkbakterier. Tourettes syndrom, preget av ufrivillige tics og verbale utbrudd, kan også opptre sammen med OCD og andre lidelser.

Behandlingsformer for OCD

Medisinering

  • Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er): Disse medisinene er vanligvis førstevalget for behandling av OCD, da de kan bidra til å redusere obsesjoner og kompulsjoner.
  • Antipsykotika: I noen tilfeller kan antipsykotiske medisiner bli brukt i kombinasjon med SSRI-er for å behandle alvorlige tilfeller av OCD.

Kostholdsendringer

Enkelte studier antyder at kostholdsendringer, som å redusere inntaket av sukker, koffein og prosessert mat, kan ha en positiv innvirkning på OCD-symptomer. Å opprettholde et balansert og næringsrikt kosthold kan støtte mental helse og generelt velvære.

Andre terapeutiske tilnærminger

  • Kognitiv atferdsterapi (CBT): En evidensbasert terapiform som fokuserer på å identifisere og endre negative tankemønstre og adferdsmønstre assosiert med OCD.
  • Eksponering og responsprevensjon (ERP): En form for terapi som innebærer gradvis eksponering for fryktede situasjoner og tilbakeholdelse av tvangshandlinger for å redusere angst og lære mestring.

Konklusjon

OCD er en kompleks lidelse som krever en helhetlig tilnærming til behandling.

Følg gjerne SANE Norge på Facebook og få siste nytt innenfor forskning. Om du melder deg inn i foreningen får du dessuten tilgang til en lukket Facebook-gruppe hvor du kan kommunisere med andre i tilsvarende situasjon. Her postes også siste nytt innenfor forskning og en får informasjon om medlemsmøter både fysisk og digitalt. Trenger du noen å snakke med, så vil du også få muligheten til å ringe vår telefonvakt.

Kilder:

Store medisinske leksikon

Helsebiblioteket 

Rådet for psykisk helse

Helsedirektoratet